Alle som bodde i Norge under okkupasjonen måtte på en eller annen måte forholde seg til okkupasjonsstyret. Bare helt unntaksvis kan en tenke seg at null samarbeid var mulig. Men hvor gikk grensene for hva som var akseptabelt og ikke?

Byggebransjen befant seg i en kryssild mellom ulike gruppers interesser, behov, forventninger, press og krav. Firmaer som ikke ønsket å samarbeide med tyskerne overhodet, måtte legge ned. Rettsoppgjøret etter frigjøringen resulterte i en del dommer for økonomisk landssvik, men mange reagerte på det høye antallet frifinnelser og på at mange av de som faktisk ble dømt bare fikk en symbolsk straff.
 
 
 

 

Trinn 1

Bruk Norsk krigsleksikon og andre tilgjengelige nettressurser til å besvare spørsmålene nedenfor:
 

Organisation Todt (OT)

A Hva var OT?
 

Tyskerarbeid

A Lag et tankekart som viser forskjellige betydninger av, grunner til og konsekvenser av ”tyskerarbeid”.
B Forklar begrepet ”brakkebaron”.


Byggevirksomhet på Sørlandet

A Finn ut (så nøyaktig som mulig) når disse anleggene ble bygget, og av hvem:
  • Kristiansand lufthavn på Kjevik
  • Møvik fort
  • Landehobde
 

 

Trinn 2

Kjevik

A Beskriv nøyaktig hva du ser på fotografiene uten å gjette.
B Hva mener du skjer på disse fotografiene? Når omtrent kan bildene være tatt, og er de poserte eller ikke-poserte?
C Hvilke andre kilder kan du bruke for å kontrollere svarene dine på spørsmål B? Hva vet du allerede om hendelser som kan knyttes til de fire bildene? Og hvilke spørsmål har disse bildene reist som du gjerne vil ha svar på?
D Diskuter fotografiets status som historisk kilde. Er et fotografi en objektiv avbildning av virkeligheten?
E Bruk Fire rapporter og et rundskriv om anleggsvirksomhet som kilde. Svar på følgende spørsmål om opphavssituasjonen:
i. Hva handler disse tre dokumentene om?
ii. Hvem henvender de seg til?
iii. Hvorfor er de blitt til?
iv. Hvem har utfylt dem?
v. Når er de fra?
F Kan disse kildene, i tillegg til å gi opplysninger om opphavssituasjonen, brukes til å si noe om selve anleggsvirksomheten på Kjevik flyplass?
 

 

Trinn 3

Rettsoppgjøret

Bruk kilden Sak mot firmaeier (seks sider).
A Hva het de to firmaene som tiltalte drev under krigen?
B Hva slags type arbeider var det firmaene utførte, og for hvem?
C Omtrent hvor mye var det de to firmaene omsatte for til sammen? Bruk Norges Banks priskalkulator for å finne ut hvor mye dette svarer til i dagens pengeverdi.
D Retten skulle ta stilling til hvorvidt firmaet hadde hatt et "utilbørlig" forhold til tyskerne under krigen. Hva innebar det?
E Hvilke kriterier later til å ha vært utslagsgivende for vurdering av skyldspørsmålet i denne økonomiske landssviksaken? Hvilke refleksjoner gjør du deg om dette?
F Syns du dommen var rettferdig?
G Diskuter mulige årsaker til at mange lignende saker faktisk ble henlagt.


Innsyn i arkivene

De fleste arkivopplysninger eldre enn 60 år er åpne for bruk, men noen typer informasjon er sperret lenger. Taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helseopplysninger er eksempler på materiale som er sperret i 80 år. Opplysninger om landssvik er fortsatt klausulert og kan eventuelt gjøres tilgjengelige bare etter søknad om innsyn.

Klikk her for å lese mer om dette på Arkivverkets nettsider.

A Diskuter årsaker til og praktiske konsekvenser av dette.
B Hvordan vil en historiker som ønsker å studere landssvikoppgjøret måtte gå fram? Gi eksempler på relevant kildemateriale som vil være henholdsvis åpent og sperret for innsyn.


Bruk av historie

Du er ansatt i et større entreprenørfirma som snart skal markere 75-årsjubileum med brask og bram. Etter at du har takket ja til å sitte i jubileumskomiteen, som blant annet skal engasjere en person til å skrive en artikkel om firmaets historie, har du kommet under vær med at firmaet slo seg stort opp under krigen, og at fortielsen av dette har vært en del av firmaets kultur og policy i alle år etterpå. Hva gjør du?